Anti aldring — det helhetlige bildet

Hva aldring er, biologisk

Aldring er en gradvis funksjonell nedgang i vev og organer, drevet av en serie cellulære og molekylære endringer. I 2013 publiserte López-Otín og medforfattere «The Hallmarks of Aging» i Cell — en syntese som identifiserte ni karakteristika ved biologisk aldring, utvidet til tolv i 2023.

Disse inkluderer blant annet genomisk instabilitet, telomerforkortning, epigenetiske endringer, tap av proteostase, deregulert næringssensing, mitokondriell dysfunksjon, cellulær senescens, stamcelleutmattelse, endret intercellulær kommunikasjon, kronisk inflammasjon, dysbiose og deregulert makroautofagi.

Det som dokumentert påvirker aldring

• Ikke-røyking. Folkehelseinstituttet beskriver røyking som den enkeltfaktoren som tar flest leveår i Norge (FHI, Folkehelserapporten).
• Fysisk aktivitet. Helsedirektoratet anbefaler 150 minutter moderat eller 75 minutter høy intensitet per uke, kombinert med styrketrening (Helsedirektoratet).
• Søvn. Kronisk for lite søvn er forbundet med økt inflammasjon og forstyrret glukoseregulering.
• Kosthold. Middelhavskosthold-mønster har solidest evidens for redusert hjerte- og karsykdom.
• Solbeskyttelse. Den mest direkte intervensjonen mot hudens fotoaldring (se egne artikler).
• Sosiale bånd. Knyttet til både levetid og kognitiv helse i longitudinelle studier.

Det som er lovende, men ikke avklart

• NMN, NR og andre NAD+-forløpere.
• Rapamycin og rapaloger.
• Senolytika — molekyler som selektivt fjerner senescente celler.
• Spermidin, urolithin A og andre autofagi-aktivatorer.

For disse molekylene finnes lovende dyredata og enkelte mindre studier hos mennesker, men ikke store, langvarige randomiserte studier på harde helseutfall.

Det som er mer hype enn data

Produkter som lover dramatisk aldersreversering uten publiserte langtidsdata, og kommersielle «biologisk alder»-tester som ikke er validert mot kliniske utfall, hører hjemme i denne kategorien.